Untitled Document banner

THE LAND OF HAPPINESS!

Etter litt over to uker i Kathmandu var endelig dagen kommet hvor vi skulle sette oss på et fly igjen, og denne gangen var destinasjonen, meget så unike Bhutan! Som tidligere nevnt er det ikke bare bare å besøke dette landet. Her krever de nemlig først at du har en guide under hele oppholdet, og at alle overnattinger, inngangspenger på diverse plasser, transport og mat blir betalt på forhånd... Det finnes heldigvis folk som fikser dette, men det er ikke akkurat billig. Men en kan ikke være så nært noe så unikt, uten å ta turen.

Så når vi landet på flyplassen i Paro ble vi mottatt av en kompis «guiden vår» i nasjonaldrakt, noe den må ha på seg så lenge dem jobber for regjeringen eller studerer. Å nå snakker vi, kompisen stod å holdt opp et skilt med «Mr. Christoffer Dreyer» du føler deg jo med en gang litt viktigere. Det viser seg at vi i tillegg til å ha en egen guide, også har fått en egen sjåfør som skal kjøre oss rundt så lenge vi er her. Så etter at han har satt standarden med å avslutte alle setningene med «sir», pluss at han åpner og lukker døren for deg, har ikke Clausen giddet å løfte en finger mer, han skal ha nemlig valuta for pengene. Litt dårligere samvittighet fikk vi da vi kom til første hotellet vi skulle bo på, og de sa at pikkoloene skulle bære inn sekkene våre ...som er jævlig tunge, og i det vi står i resepsjonen og snakker med guiden, vår kommer det noen «småjenter» (folk er veldig lave her) bærende på sekkene våre som mest sannsynlig var like tunge som dem selv.

Guiden vår er en liten cowboy av en røver og slapp oss ut på egenhånd, ja nå høres det ut som om vi er i fengsel, men slik er det nå bare her. Det er litt morsomt for alle andre «turister» her, ikke at det er så mange av dem, har med seg guiden sin når de er ute og tusler. Så hver gang du ser en hvit person eller to, tusler det alltid en lokal helt like ved siden av. Og da er det ekstra morsomt å kunne tusle rundt alene. Det andre som gjør at dette lander skiller seg sterk ut fra alle andre er at alle husene er like!? Det er ikke lov å bygge hus uten regjeringens samtykke, og da finnes det kun et design, og det er det! Samt at så si alle går rundt i nasjonaldrakten her. Så vi føler vi tusler rundt i settet på et slags skuespill fra gamledager! Noe vi aldri har vært i nærheten av å ha opplevd før, om du ser bort i fra Lilleputthammer da!

Dette er også et meget billig land, vist du ser bort ifra at det er dritdyrt å komme seg hit og oppholde seg her. Det er faktisk så billig at Dreyer har løyst ut en ny mobiltelefon som har så mange finesser og funksjoner at vi har bestemt oss for å komme tilbake til denne i et litt mer utfyllende innlegg. Clausen gikk også på en aldri så liten smell siden han på flyplassen vekslet inn 100 euro til lokal valuta... alt av mat og overnattinger var jo betalt for. Så nå hadde han 730kroner å bruke på drikke og snacks... og når juice og potetgull koster 1krone, karameller 10øre og sjokolade 50øre, så er det ikke så veldig lett å bli kvitt pengene.

Vi hadde en full dag igjen, og den skulle hovedsaklig bli brukt til å komme seg opp til «The Tigers Nest» Som er ett av det aller helligste templene i Bhutan. Siden vi her snakker om en stigning på ca.1000 høydemeter og en klatretur på 4-5 timer valgte Clausen å stå over siden han fremdeles er litt «svak» etter 11kg vekttap i Nepal, og at han fremdeles går på antibiotika. Så da fikk Dreyer bryne seg på fjellsiden alene (eller ilag med guiden da selvfølgelig).

Neste dag var sekken pakket og privatsjåføren kom og hentet oss foran hotellet for å kjøre oss til flyplassen. Nå var det Bangladesh som stod for tur. Og dette er faktisk første gang vi har reist til et land som vi vet ABSOLUTT ingen ting om ...eller, det er ikke helt sant, vi vet at Leepu fra tv-serien Chop-Shop er fra dette landet, men det er alt...

Og da koster vi på oss litt ekstra med bilder, siden vi først er i Bhutan!




Her snakker vi, og slik benplass liker vi!


Himalayasaen!


Det er en første gang for alt!


Ikke alle som skjønner hvordan et hjørnebadekar skal monteres, men det virker jo!


Prayerflags, og det skal ikke stå på antallet her i Bhutan!


En liten gjeng med tørkede chilier.


Bensinstasjon, Bhutan-style.


Lokale helter.


Ulovlig å drikke på tirsdager!? Uhørt!





Pikk i panna.. ja... !?


Tempel...


Og slik går den eldre garder runde på runde rundt tempelet og ber om bedre tider...




Man trenger ikke anstrenge seg for å bruke bønnehjulene


Buddha å styr da vet du...




Tror guiden vår er misunnelig på kompisen med betongsaga, kanskje hans neste jobb?


og ja, eeeeeenda flere bønneflagg, kun fordi der var fler å ta bilder av!


og enda flere bønnehjul, kun fordi vi kan.


D&G er like poppis her som i Tyrkia.


Nasjonaldyret...


Regjeringsbygget og kongehuset.


Disn... ehh... mener mango drikk.


Pikk på kake...? virkelig?


Clausen var på bikken til å løyse seg ut denne handy gjenstanden, men det ble med tanken (julegavetips...)


De er litt over middels interessert i penis her nede av en eller annen grunn


Et helt vanlig hus med vanlige dekorasjoner, så titter vi litt nærmere over hoveddøren


og ja, en penis! helt normalt...


Dzong.


Bhutan!


Dzong tower.


Hvem liker ikke psychoaper oppå elefanter med en kanin på hode?


Står ikke på insatsen til ho besta.


Enda mer chilitørking.


Hun som jobbet hos bakern viste ikke helt hva hun brukte som kakespade, så etter en god røverhistorie om opprinnelsen og hva den skulle brukes til, var hun nok fortsatt like uviten! Den brukes fortsatt som kakespade hos den lokale bakern i Paro, Bhutan!


Her var fjellet som skulle bestiges til en høyde på over 3000m


Istapp!? Hvor gikk vi feil...


Tigers Nest.


Clausen måtte be, så får vi se hvordan det går...


Så fikk vi lov å kliste opp merke på flyplassen i Bhutan, slikt liker crewet!


Bro og flagg, that's it!


Hvem har ikke bruk for en Multi Mode Threat Detector!?


og ja, enda en...


Så takket vi Sjåføren og Guiden vår for laget før vi satt oss på flyet til Bangladseh


 
HTML Comment Box is loading comments...
 
<