Untitled Document banner

ALDRI SUR, I JAIPUR

Vi har nå kommet oss til Jaipur som hadde både Monkey Temple og trappebrønner å by på så dette kunne ikke slå feil. Men etter at Clausen hadde satt sitt lit til den lokale maten, hadde han nok en gang gått på en aldri så liten smell... Noe som resulterte i at Dreyer måtte finne seg en ny reisekamerat (Hey, Jessica) mens Clausen holdt senga å selvmedisinerte seg etter alle kunstens regler.

Dreyer satt som vanlig ikke med så mye informasjon om plassen han nå var i ferd med å utforske, men flaks for han hadde Jessica noen stalltips som hadde gått fra munn til munn. En spasertur, 1kr lokalbuss og 4 Photoshooter senere var vi kommer til sentrum. Så da ble det til vi fikk tråklet oss gjennom byens kjerne og da «den rosa byen» som til vår skuffelse ikke var rosa!? men brun...!? Så etter å ha sett ting som man MÅ se, og snakket med hundre teppeselgeren man IKKE vil snakke med var det bare å komme seg vekk. Så vi huket med oss noen superpiller til Clausen, og satte kursen rett mot Monkey Temple og det som skulle vær en superfin solnedgang over byen Jaipur. Satte kursen var vel litt å ta i, man kan ikke gjør ting fort her om man skal gjør det billig, som i alle andre fattige turistland er det dessverre fler svindlere enn ærlige folk. 10 min prisdiskukusjon og en 5 min Rickshawtur senere, og vi var plutselig omringet av kyr, apekatter, griser, hunder, cobraslanger og lokale selgere. Akkurat som å vær i en dyrehage! Vi fikk selvfølgelig selskap av en som skulle «beskytte» oss mot apeangrep, noe vi takket fint nei til 143 ganger og sa vi ikke kom til å betale han. Siden han ikke hadde noe annet å finne på ville han bare henge ilag med oss, og da guide oss opp til tempelet. Det var jo en del kule ting her. Vi kunne mate aper, klappe cobraslange, se aper ri på griser, kose med kyr og ja, det var det. Solnedgangen var vel ikke all verden. En lav og flat by med Indias fine støvforurensede luft, vi kan vel si at det ikke var så veldig imponerende.
Vi visste det skulle vær en festival den samme kvelden, men siden kompisen vår ikke var helt stø på engelsken sin var det uklart hvor og når. Det hele endte opp med at han tok oss med bort til nabolaget sitt. Dette var da inn et smug og bak i noen bakgater, langt fra gud og hvermansen. Vi kom plutselig fram til noe som lignet en stor totempåle i papp og diverse farger. De hadde laget en stor dame/mann/skikkelse, som de skulle brenne ned litt senere. Vi hadde med oss to gedigne ulemper i det vi entrer plassen, vi var hvit og vi hadde med fotoapparat! Jeg fikk tatt ett bilde, og så hadde jeg plutselig 20-30 unger rundt meg som vill bli tatt bilde av! «One picture mr, please, one picture! one!», ja slik var de neste 20 minuttene. Jessica var omringet av en vel så stor gjeng og vi hadde aldri sett lignende noen av oss! Vi fant ut at tiden var inne for å finne en buss hjemover og vi hadde da et entourage på gode 20 unger i hele, noe som kan høres travelt ut, men det er det ikke... eller, jo, det er det i lengden!

Dag to endte vi opp med en Rickshaw-sjåfør som ikke kunne engelsk, og han skulle ta oss til en plass han tydeligvis ikke viste hvor var! Lang historie, men vi skulle ut til Indias største og mulig eldste trappebrønn. Dette var en tur på 200km, og vi kjørte Rickshaw (TukTuk)!! Vi vet ikke om sjåføren vår hadde andre problemer enn at han ikke hadde retningssans! Han stoppet på det meste hver 500 meter for å spør etter veien, og selv om vi ikke kan et kløyva ord Hindu, skjønte vi at vi skulle kjøre på samme vei i Xkm og ta til venstre. Han skjønte det ikke!? Så etter 3 timer!? i baksete var vi framme på den meste lokale plassen du kan tenke deg. Fikk tatt oss ei runde inne i «Tempelet» og sett brønnen og tatt litt bilder. Så var det ikke annet å gjør enn å vende nesen hjemover, vi hadde tross alt en over to timer lang tur tilbake før vi skulle få se hvor fine ting han skulle selge oss i familiebutikken. Det ble nok dessverre ikke noe mersalg på han denne gangen, men han sa seg fornøyd med de 80kr han fikk for den 6-7 timers lange turen!

Clausen begynner å komme seg etter noen pillene Dreyer fikset og etter et google-søk finner vi også ut at de blir omtalt som siste utvei... dette hører lovende ut, og det passer bra siden vi bare har en dag på å komme oss tilbake til Delhi for å rekke Formula1 Grand Prix. Stemmer vi har nemlig gått til innkjøp av billetter til verdens største bil-sirkuset, siden det ikke er hver dag vi er i nærheten av an slik begivenhet. Så etter å ha blitt «kastet ut» av hotellet siden de hadde leid vekk rommet vårt til noen andre, som tydeligvis var viktigere enn oss... var det bare en ting å gjøre, diskutere. Og da de var lei oss og skjønte at de ikke ble kvitt oss, var vi klar for turens billigste overnatting så langt. De hadde ryddet plass på gulvet inne på lageret sitt så det nesten var plass til to madrasser, og med tilgang til toalett i etasjen over var vi klar for en siste natt i Jaipur. Vi hadde en aldeles strålende natt og drømte om Delhi og Formula1 ...kun avbrutt av de som jobbet der som var innom for å hente forsyninger til de andre gjestene. Men hei, vi betalte ikke mer en 20 kroner... og det er noe vi kan leve med.


Han ville bare ha penger, så ikke noe vondt i ham!


En helt vanlig dag og et vanlig trafikkbilde i India...


Nok en stolpe som har fått knekken


Litt usikker på ferdigheten til denne herremannen, men det ser da proft ut på bilde!


Det var en god gjeng aper som slo følge med oss opp åsen


Litt vanskelig å se, men apen rir på grisen. Så ikke noe til på at de koser seg!


Jaipur og solnedgang, ja nei, ikke så veldig ekstravagant!


Se hit!


En slags pappdukke som ble stilt ut til alles skue


Her er ene delen av entourage vårt. Where's Jessica!?


Og så brant de plutselig opp pappdukken...


Shortbus!


Ikke alle som kommer helt fram, men det er slikt man nå regne med i trafikken.


Haaaaaaaaloo!


Bare å lææxe 'an der, motorvei ingen hindring.


Step Well, ja, en brønn/tempel


Trapper til besvær


Fuglefestival!


Du vet du er på landet når det er jordhytter og stråtak, liker stilen!


Hvorfor ikke bare stå på hendene!?


Også tar vi oss alltid tid til noen fans helt på slutten av dagen, bilde og autograf!


 
HTML Comment Box is loading comments...
 
<