Untitled Document banner

THE GREEN MILE

Portugal, det skal vise seg at det er dette som blir siste endestasjon for vår gode venn og trofaste crewmedlem Sixty! Det er med tungt hjerte at vi nå skal ta farvel med vår pålitelige reisekamerat. Sixty har blitt en del av ontheroad-familien, og vi kan ikke si annet enn at vi kommer til å savne han!

På vår vei langs kysten for og finne en passende plass å slå camp, treffer vi på en kompis ved navnet Georg. Det skulle vise seg at han også hadde vært på ekspedisjon, han hadde kjørt fra sydpolen til Canada, noe vi i crewet syns det står stor respekt av. Riktig nok hadde han planlagt i tre år, og brukt et år på selve turen, reist sammen med 15 andre i 5 biler sponset av Land Rover. Så selve turen var nok i en litt annen skala enn vår, og han hadde også skrevet en bok i ettertid. Så nå levde han livets glade dager som konsert arrangør her på Portugals beste vestkant. Det varmer en backpackers hjerte å høre at det går an å gjør noe med livet sitt når den tiden kommer.

Vi kan vel også ta med at vi har vært på en av de råeste restaurantene vi noengang har vært på når det kommer til kjøtt... Ok, la oss fortelle deg konseptet. På denne restauranten har du kun to valg, full eller mini. Vi valgte selvsagt «full», noe som vil si at du får servert alle de 15 typene med kjøtt de har, og ikke bare 6 som på mini. Du får utdelt en klosse som er rød i ene enden og grønn i andre. Når du vil ha mer kjøtt setter du den med den grønne siden opp, og når du ikke vi ha mer med rød opp. Det er minst like mange kelnere som typer med kjøtt som springer rundt og spør om du vil ha den typen kjøtt de bærer på. Her er heller ingen limit på hvor mye du vil spise, hverken av kjøtt eller tilbehør. Noe som førte til at vi mer eller mindre rullet hjem.

Så startet vi tilslutt på «The Green Mile»! Sixty fortalte oss at han hadde følt han hadde «187» malt på døra de siste dagene på campen, noe som ikke var langt fra sannheten. Vi hadde brukt de siste dagene på å rydde ut og gi bort mest mulig av tingene vi ikke hadde bruk for. Og det var ikke mindre enn en rimelig stusselig tur fra campingen til Bentos, hvor vi skulle parkere Sixty for aller siste gang. Etter å ha tatt farvel med Sixty, med litt blanke øyner, overtalt en lokal kompis til å kjøre oss til busstasjonen mot noen rester med vin og vodka vi hadde liggende. Da var vi for første gang «ontheroad» uten Sixty, og det var litt stusselig...

R.I.P Sixy, you will always be in our hearts!


Welcome!


The local gang, since 1923!



Den lille lokale byen Marvao som plutselig dukket opp på en fjellknaus



Vi lurer litt på å starte en malingssjappe som selger noe annet en bare hvit... kanskje vi skal selge sort takstein også...?


Dette er faktisk den største pizzaen vi noen gang har kjøpt/spist! Ikke bare stor, men tykk også ...ok, ditta hørtes litt tvilsomt ut. Men ja, det var mye pizza!


The Two Man Trio!


Bønne stund, senere var det klem alle stund...


Best å bli kvitt siste restene på taket før vi leverer han fra oss...


Stunning!


CHECK!


Opps... ditta kommer aldri til å gå bra!


Vi tok oss en liten tur innom en Formel1-bane


Det var det ikke så mange andre som gjor, men vi koste oss ...også var det jo gratis!


Clausen måtte trå til som gruppefotograf for bobilgjengen-alltidblid, og etter 372 bilder med diverse kamera og mobiltelefoner fikk han endelig tatt et med sitt eget.


Dreyer tørker klær på snor...


...og Clausen tørker klær (den oransje posen)


Ok, så er det på tide og legge kortene på bordet, grunnen til at Sixty ikke blir med lengre er at han har funnet kjærligheten. Og siden han har vært såpass grei med oss, syns vi det var greit å gi slipp på han på denne måten. Nå vet vi hvertfall at han koser seg, kanskje han til og med klarer å presse på 9 tm/t til på speedometeret.


The owner of Sixty's date, Lilian.


Noe som er litt over middels interessert i leopard og/eller kattedyr...



Dreyer driver å... nei faen, jeg vet ikke hva han driver med...



 
HTML Comment Box is loading comments...
 
<