Untitled Document banner

TURKEY, AND WHAT THE FU...

Siden vi ikke liker å peise av gårde på motorveien, tar vi alle mulige "snarveier" for å unngå denne kjedelige formen å forflytte seg på. Dette gjør at vi får se mye mer av landet vi befinner oss i, og du vet du ikke er på highwayen når du må stoppe for at de driver å fører sauene igjennom "sentrum". Dette gjør også at vi kommer til noen ikke så trafikkerte grenseoverganger. Å komme seg inn i Tyrkia var litt mer styr enn først antatt...

Første grensepost, ikke noe stress bare å kjøre videre, nummer to ble det kontroll på bilen og vi fikk beskjed om at dieselen på taket kom til å bli et stort problem å ta med inn i Tyrkia. Siden dette var på Bulgarsk side så hadde de igrunn ikke noe med det å gjør, så de sendte oss videre. Post nummer tre gikk også knirkefritt. Så kommer vi til en stor "stasjon" som vi prøver å bare kjøre rundt, men på forsøk å komme igjennom siste bommen får Dreyer beskjed fra den veldig hyggelige og flørtende jenta i bomstasjonen om at her er det bare å snu å komme seg opp igjen på "stasjonen" og ordne en del ting.

Ting gikk egentlig radig når vi først hadde funnet den riktige rekkefølgen. Kjøpe visa, stemple pass og politikontroll, godkjenning av kjøretøyet (noe som var litt stress siden bilen står registrert på Gatis, men siden vi hadde det papiret fra advokaten ordna det seg) og til slutt godkjenning av sjåfør og bagasjekontroll. Etter at Clausen hadde dratt noen røverhistorier og fått tjukkasen bak mahognipulten på gli, gadd han ikke komme ut å sjekke bilen og ga oss noen stempel, og vips så var vi klar for siste hinder igjen. Denne gangen var det Clausen som sprang bort (med alle dem riktige papirene) og etter leken "hvor gammel er du, og hvor gammel tror du jeg er" fikk vi endelig forlate ingenmannsland og komme inn i Tyrkia.

Etter noen timer på Tyrkiske småveier kjente vi suget etter en ekte kebab, eller kebap som det heter her nede, dette er jo kebabens hjemland. Vi stoppet hos en kompis som så ut som om han kunne selge kebab. Det gjorde han vist ikke, men prøvde og forklare så godt han kunne uten et eneste ord engelsk hvor vi skulle kjøre. Det endte til slutt opp med at han heiv seg på scootern sin og kjørte foran oss for å vise vei. Her snakker vi service! Det var sent på kveld men et yrende folkeliv, og alle peket og skulle bort å se på bilen som tydelig var veldig stas.

På sjappa vi endte opp var det en røver som kunne litt engelsk, og han var meget imponert over at vi kom fra Norge. Han var vist veldig glad i Carew(i følge han var han en god fotballspiller, men vi er jo rimelig sikker på at han la opp siden ingen ville ha han lenger, og han mistet jobben fordi han er dårlig!), og fotball er vist veldig stort her nede. Så da fikk vi han til å anbefale det beste de hadde på menyen, som var noe tyrkisk kebab-spyd lignende greier, så da gikk vi for det. Kompisen kom hele tiden bort å hang ilag med oss, og da vi fortalte hvilken bil vi kjørte og han gikk ut for å se, kom han springene inn igjen, ropte noe på Tyrkisk og hele restauranten forsvant ut og vi hørte noe roping og hoying,. Det eneste vi skjønte var «4x4», før de kom inn igjen med tommelen opp.

Så begynte kompisen å skulle ha Clausen til å si tyrkiske setninger til de andre inne på restauranten, noe som tydeligvis var veldig morsomt (for de), vi fikk aldri vite hva det betydde men etter at Clausen dro en linje til kokken, flira han så han måtte tørke tårer... Så vi får nå bare spekulere. Etter litt gratis te, som de insisterer på at du må drikke her nede, og noen hand-shakes var vi klar for å kjøre videre. Og jakten på en plass å sove kunne starte.

Klokken bikket tolv og Dreyer hadde plutselig bursdag så da var det han som skulle bestemme, og valget havnet på en gedigen truckerstopp. Vi valgte da å parkere helt i utkanten av parkeringsplassen for å få litt mer ro fra rusende lastebiler og høy støyfaktor, samt for å unngå og betale, siden noen av disse plassene tar betalt.

Så skjedde det...
Vi våknet av at noen banket på ruten, vi kunne skimte at det stod en skikkelse utenfor, men det var nesten umulig og se han for det var mørkt og vi har sota ruter på bilen. Vi regnet med det var en kar som skulle ha betaling, og rotet rundt litt før vi fikk låst opp bilen. Clausen åpnet opp døren og "kompisen" sir noe på tyrkisk, Clausen sir «hey» smeller igjen døren, snur seg mot Dreyer og ser ut som et spørsmålstegn. Etterfulgt av «det står en naken mann utenfor bilen vår...!?!» Som i at han hadde faen ikke sko en gang..!? så vi lo litt av hele situasjonen, og regnet med han holdt på å vaske seg eller noe, men så slo det oss at han faktisk banket på ruten vår... Vi så ut igjen og han hadde nesten parkert oss inne med lastebilen sin, ikke bra! Og så drev han å gikk rundt bilen vår å prøvde og se inn, fremdeles kliss naken! Vi kunne høre at han hadde full drus på en pornofilm inne i lastebilen sin. Og da begynte vi å lure på om fyren var en gal homofil kar på jakt etter sengekos, eller bare en gal mann. Han gav seg aldri og da han prøvde å se inn igjennom gløtta på vinduet, hadde vi noen forsøk på å jage han bort med litt kjefting og dunking i rutene, men til ingen nytte. Han fortsatte å gå rundt bilen vår og prøvde å se inn, og hver gang måtte vi slå på ruta, og da gikk han litt vekk og latet som ingen ting og såg en annen vei i et minutt før han prøvde igjen. Inni mellom hadde han også noen tøyeøvelser inn mot lastebilen sin, hvorav han stod og tøyde og bøyde mot bilen vår. Han hadde holdt på i 15min, og det var ingen tegn til at han skulle gi seg med det første. Men det var veldig tydelig at han ville inn i bilen vår, for maken til glaning og svirring rundt bilen skal du lete lenge etter. Problemet er bare at det ikke er mulig å se inn... Men det er klart, fikk han ett glimt av dissa to lammelåra som lå og marinerte seg baki bilen så er det klart han ville inn...

Dette gadd vi ikke mer og bestemte oss for å stikke, men siden ingen av oss hadde noe særlig lyst til å begynne og legge seg ut med en naken-galning. Var planen vår å prøve og kjøre der ifra uten å gå ut av bilen. Da vi laget et sovesystem baki bilen, laget vi det slik at begge fremsetene må helt frem og ryggen bøyd helt fremover for å få lengst seng. Pluss at vi setter alle tingene som står i baksetene frem. Dette var ikke spesielt getaway vennlig... Og nå hadde vi et kjøleskap og ei fjør(ikke fra fugler, men bakfjør til bilen vår type stor!) på gulvet på førersiden, som ikke var mulig å flytte. Vi så i det øyeblikket at dette systemet kunne vært bedre... Clausen klatret frem og klarte å lirke ene foten ned på gasspedalen mens han stod i sete og satt halves oppå girspaken. Takk gud for automatgir! Ellers hadde dette faktisk ikke gått. Vi får fyring på skuta etter en god del knoting, og etter en litt spesiell kjøretur hadde vi kommet oss vekk fra denne meget spesielle personen. Og vi kunne nå legge oss til å sove.

Vi må bare si at dette er noe av det særeste vi har opplevd på aldri så lenge.


Tyrkia, CHECK!


Dreyer briljerer med sine fotokunnskaper.


Alt som er stort er gøy!


Fin plass hvor alle passer sine egene saker...


Og tar livet med ro...


Men så parkerte vi her, og ting forandret seg fort...


Dagen etter lå denne ved siden av bilen vår...


Clausen, rekonstruerer bilturen...





 
HTML Comment Box is loading comments...
 
<