Untitled Document banner

GKRAKOW - AUSCHWITZ

På vei til Krakow oppdaget vi at vi nesten kom til å kjøreforbi en saltgruve, og siden ingen av oss hadde vært i en saltgruve, var det bare å legge om kjøreruten og stikke innom. Det skulle vise seg at denne gruven var meget stor... Vi gikk først ned 65 etasjer til «level 1», ikke at vi vet hvor mange «level» som finnes, men etter 3timer var vi nede på 130 meter under bakken og vi hadde nå sett ca 1% av gruven.

Vi synes gruver er kult, men det blir fort litt ensformig, merkelig nok, så det ble stor jubel i leiren når vi kom til et gedigent kapell. Som ble bygget av tre gruvearbeidere som bygde det på fritiden sin og brukte 75år... Det står det respekt av.

Siden de driver med salt i denne gruven er jo alt laget/dekket av salt. Så etter at Dreyer kunne fastslå at veggene var av salt med å slikke på den, fant vi ut av det var på tide å komme seg til overflaten igjen, og fortsette mot Krakow.

Etter noen severdigheter som sentraleuropas største kjøpesenter og en enorm gravplass, jaja, kanskje ikke de vanligste severdighetene men hus og statuer har vi sett nok av! Så pakket vi sekken og sa farvel til våre nye venner og heiv oss i bilen.

Nå var det Krakow som sto for tur. Og med en tidligere yrkessjåfør og en selvutnevnt verdensmester bak rattet var dette gjort på et tjo-pang. Vel fremme treffer vi på en artig skrue fra Australia (Hey, Al) som jobbet med risikokalkulasjon for forsikringselskaper, men han var nå dritlei av å jobbe ni til fire i dress, og hadde derfor sagt opp jobben i jakten på en ny lidenskap. Og han kunne fortelle oss en ting eller to om prosjektet vårt, og det at vi ikke haddeforsikring iorden... Men men, dette er sånt som går seg til! (notat: Dette burde vi fikse i morgen!)

Du kan ikke være i Krakow uten å ta turen til Auschwitz, vi har dog ingen hvit buss, men en hvit bil som burde holde i massevis. Vi tok selvsagt ikke den vanlige veien, og ender opp på en ferge som hadde plass til to biler!? Dette var selvsagt stor stas siden ingen av oss hadde tatt en sånn ferge før og bare sett det på film.

Selve Auschwitz er meget spesielt, surrealistisk er vel passende ord. Oj, dette ble seriøst... Men det de som var der opplevde, er det nok ingen som kan forstå. Så når du står i samme rommet som over en million mennesker har blitt gasset i hjel for så å få håret klippet, og tenner pillet ut før dem ble puttet inn i ovner hvor dem ble brent, så får du en litt spesiell følelse i kroppen.

Vel, nok seriøsitet... Guiden vår (som alle måtte ha) var så lang i praten og hadde en så monoton stemme, at Clausen holdt på å bli gal. Og da turen som skulle ta to timer var kommet opp i tre, og det bare var en time igjen hadde han fått nok. Han overga resten av ansvaret til Dreyer, som ble sendt ut med fotoapparat i godt mot. Riktig nok, en time ble til to... Og der dukket Dreyer opp med fult minnekort. Så den tre timers lange turen ble til fem, Dreyer ser på det som valuta for pengen, mens Clausen skjønner hvorfor han hadde så dårlige karakterer på skolen. Dette var i utgangspunktet veldig interessant men pga. guiden mistet han fullstendig interessen, og var mer opptatt av å dagdrømme og gå seg vill.

Endelig tilbake på hostelet, en kjapp dusj og vi var bare 15min forsen til pub crawl. Al hadde ordnet noe discount greier så dette ble billig! Det liker vi jo! Etter gratis øl og vodka shoots i noen timer bar det videre til neste sted hvor vi traff på noen hyggelige jenter fra Wisconsin som også bodde på samme hostel som oss. Vi må vel også legge til at vi hadde rotet oss inn i en pub crawl med en 30-40 hardbarka hooligens som sang og ropte noe helt for jævlig, samt hadde en sang hvor dem tok av seg skoene og viftet med dem i lufta...!? Jaja, sikkert kjekt for dem ditta! Etter noen klubber endte vi opp på en syk fet plass under bakken, masse små ganger og en hall hvor det var to Dj's som spilte meget grei musikk når klokka var mye og gutta hadde fått i seg nok propellsaft.

Når dørene stengte ble vi sittende i en bakgård og prate med noen franskmenn som som mange andre var meget fascinert over turen vår. Og siden vi lovet å nevne dem, og vi holder selvsagt alt vi lover og skriver nå dette.

Så en liten glad nyhet helt til slutt, neste dag når vi skulle reise videre og vi tuslet bort til bilen. Fant vi til vår store glede en Norsk krone festet på vindusviskeren vår! Vi er ikke vanskelig å glede, og det at noen tar seg bryet med å vise sin støtte setter vi stor pris på! Så for dette takker vi, og setter stor pris på gamle og kommende sponsorer!


Rakowicki Cemetery


Slike hus liker vi!


Bare et lite bevis på hvor rask vi er på avtrekkeren... så ikke at det var en kant der han.


Vi stiller oss litt skeptisk til en sex-shop som ligger langt ute på landet, langt fra alt og alle. Dreyer hadde troa på å stikke inn, men Clausen satt ned foten og nektet! Han hadde nemlig en teori om at vi kom til å bli dopa og låst ned i en kjeller hvor vi kom til å bli brukt som sex-slaver,så det ble med bilde...


Bare for å bevisa at bilde av bilen som ikke så fortauet ikke bare var flaks bestemte vi oss for å ta bilde av lynet. Så her er et bevis på at vi er raskere enn lynet!


Dreyer kan fastslå at det smaker salt.


3 arbeidere, 75 år... Det står det respekt av!


Kremen ferge, men vi fikk ikke svele!?


Vist du ikke kjører "The Highway" så kommer du over en masse rare greier, som han karen her som hadde fly i hagen...


Clausen er mindre fornøyd med å måtte kjøre full turiststil!


Block 15a vist du ikke skjønte det...


Alt av "verdisaker" ble samlet på.


Birkenau, Auschwitz


Skal ikke være sjenert når du skal på driter'n.


Sopranos iskrem, meget poppis her vist nok.


For alle oss kunst interessierte...


Hvor er Clausen...?


Ja vi er badass! legg merke til skiltet i grillen!!!


Pub-Crawl med Al ...og en god del andre.


Hei og hopp, nye franskmennvenner er topp!


 
HTML Comment Box is loading comments...
 
<